Jada, men da var man en tur innom bloggen igjen, og godt er nå det. Jeg skjønner ikke hva som skjer. Siden siste innlegg, har jeg liksom ikke giddet å skrive noe spesielt, selv om det har skjedd utrolig mye viktig i mellomtiden. Jeg mistenker denne merkelige pausen kommer av en salig blanding av latskap og en superplan. Jeg tror denne superplanen rett og slett bare gikk ut på å "spare" opp informasjon, slik at jeg nå skulle ha vanvittig mye nytt. Derfor setter jeg meg til rette, smiler lurt for meg selv, og funderer "Dette blir lett". Idet tanken streifer meg, så tenker den smartere halvdelen følgende: "Jah, ikke sant at du husker ALT som er skjedd". Sukk!
Jeg må få si at jeg midlertidig er bosatt i hjembygda, Manndalen. Jeg bor ilag med min mor på gutterommet, samtidig som jeg deler leilighet sammen med kjæresten min i Tromsø. Slapp bare av kjære dere, løsrivelsesprossessen er overstått for lenge siden, så dette blir ikke varig!
Eneste grunnen jeg kan finne til denne plutselige endringen må være at jeg trengte å lære noe nytt, og det at det trengtes arbeidskraft til bygda, iform av mannemann!
Ingenting er bedre enn det å dele hverdagen sammen med min aller beste venn og kjærest, Christine Vatne, derfor er jeg helt sikker på at denne situasjonen ikke blir av lengre tid. Tenk å utsette seg selv for noe så grusomt.
Nei hellanuskan, der ble jeg trøtt. Jeg ble faktiskt så trøtt at jeg trur jeg so
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar